Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet var ein serie tverrfaglege arrangement på Kunstnernes hus og utandørs arrangert av Randi Nygård i samarbeid med Geir Tore Holm og Søssa Jørgensen. som del av det internasjonale og tverrfaglege prosjektet Ensayos.
Arrangementa har fått namnet sitt etter paragraf 2 i den norske Havressurslova. Dei tok utgongspunkt i lovteksten og var delt opp etter ordlyden i den. Fyrste møte var om dei viltlevande, det neste om marine, så kom ressursane, ligg til og til slutt fellesskapet.
Prosjektet bestod av føredrag, tverrfaglege samtalar, filmvisingar, skrivekurs, diskusjonar og vandringar. Det ville sjå på loven ikkje berre med dei vanlege, juridiske definisjonane, men med ei poetisk og meir grunnleggande tilnærming.
Prosjektet hadde som mål å ta for seg forestillingar vi har av miljøet og vår rolle i naturen. Det handla om vår forvaltning av naturressursane, våre natursyn og naturforhold, fellesskapet sitt ansvar, språkbruk og verdiar. Det presenterte alternative oppfatningar, såg på språket vårt og fokuserte på sanselege opplevingar av miljøet rundt oss. Vi opplevde at det er lett å berre snakka abstrakt, om idear og natursyn og forskning, men vanskelegare å nærma seg ein annan livspraksis, i miljøkrisa. Vi trur derfor at det var viktig at prosjektet vårt òg hadde arrangement som var ute, og at vi nokre gonger brukte stillhet som verktøy og at i våre arrangement var det poetiske sidestilt med det juridiske.
Prosjekta var støtta av Kulturrådet og Fritt Ord.
DEI VILTLEVANDE var ei skumringsvandring langs Frognerelva, eit føredrag av Arne Johan Vetlesen og film av Bodil Furu i august 2019.
Fyrste arrangementet var ei skumringsvandring langs Frognerelva i slutten på august 2019, der vi såg etter fisk med Lars Nilson, mellom anna alibino ørret inne i kulverten under Majorstua, vi høyrte om biologisk mikroliv langs elva med forskaren Laurent Fontaine frå UiO, lytta til vatnet og var heilt stille i lag i skumringa (som i skumringstimen før i tida).
Vi viste Bodil Furu sin film om ALNAELVA, der ho har gjort opptak frå Ammerud til Oslofjorden. Filmen inneholder storslagne scener og rike, detaljerte lydbilder. Det dreier seg om en fortettet og poetisk fremstilling av steder og byområder i Oslo som vanligvis blir tatt lite notis av
Med utgangspunkt i det klassiske filosofiske problemet rundt forholdet mellom material og sinn, snakka Arne Johan Vetlesen om ein radikal ny kosmologi, panpsykisme, og kva det vil seia i praksis. I panpsykismen er ikkje bevissthet noko ein berre finn hjå menneske og dyr, men ein grunnleggande del av alt i den fysiske verda.
MARINE
Filmen LEVIATHAN av Castaing-Taylor and Paravel frå Sensory Ethnography Lab ved Harvard blei vist, med introduksjon av Mariken Lauvstad, i samarbeid med Silja Espolin Johnson og Kunstnernes Hus Kino den 6.10 og 13.10.19.
Filmen skildrer livet ombord i en fisketråler utenfor New Bedford, området som inspirerte Melville's Moby Dick, og er et hypnotisk og tidvis dystopisk portrett av et av menneskenes eldste yrker. Filmen er nesten ordløs og veksler mellom å vise mannskapet og selve båten i møte med det ubarmhjertige havet. Dokumentarfilmen følger livet ombord i fiskebåten gjennom en natt. Den er filmet med et dusin sportskameraer plassert rundt om på båten, som kastes mellom fisken, fiskerne og filmskaperne. Filmen er uten forteller og hovedpersoner, noe som bygger opp under en intens, hypnotisk og dystopisk opplevelse der hele sanseapparatet settes i spill.
RESSURSANE
Premiere på Kjersti Vetterstad sin film A Beehive in My Heart (63 min, 2019) Kunstnernes Hus Kino 04.12.19
Filmen A Beehive in My Heart portretterer den katalanske birøkteren Josep Maria Garcia og biene hans. Biene er som art under press på grunn av ulike former for menneskelig aktivitet. Med enkle ord forteller Garcia om arbeidet som birøkter, og om kampen han kjemper for å holde biene i live når temperaturen på Jorda stiger og bruken av plantevernmidler blant jordbrukere øker i omfang. I filmen sidestilles bildene av birøkteren og bienes arbeid med dyr og vekster som holder til i det omkringliggende landskapet de lever i og av
Søssa Jørgensen (kunstnar og gardbrukar, Øvre Ringstad), Janike Kampevold Larsen (førsteamanuensis ved Institutt for urbanisme og landskap ved AHO), Wenche Dramstad (landskapsøkolog, professor ved NMBU og avdelingsleder ved NIBIO) holdt korte foredrag om ressursar, landskap, økosystem, bier og pollinering før vi såg filmen.
Der var ein samtale med Geir Tore Holm og filmskaparen Kjersti Vetterstad etter filmen.
LIGG TIL
12. og 13.12.19 THE ELEPHANT WHO WAS A RHINOCEROS, performanceføredrag med Erik Bünger (12.12 på KhiO)
I foredraget følger Erik Bünger fotavtrykkene til ulv, elefant, bjørn og ravn mens de kontinuerlig beveger seg inn og ut av menneskespråk. En skapning som ikke snakker, en skapning du ikke kan snakke om. En elefant i ethvert rom. En hvit bjørn, hvis silhuett blir større for hvert forsøk på å holde den utenfor tankene.
FELLESSKAPET var ein film av Astrida Neimanis So Tired The Sea på Kunstnernes Hus kino 13. september 2020, og ein skriveverkstad på Hovedøya i Oslofjorden med Marte Huke og Jørn Øyrehagen Sunde 29.05.21.
Filmen er et poetisk videoforedrag med Astrida Neimanis.
Neimanis er forsker som er kjent for utviklingen av konseptet hydrofeminisme og skriver om kropper, vann og vær på en tverrfaglig og eksperimentell måte. “We are all bodies of water! What we do to water, we do to every body, including ourselves.”
På Hovedøya i Oslofjoden undersøkte deltakarane våre tankar og forhold til miljøet i lag med forfattaren Marte Huke, med mål om å formulera poetiske lover for ei betre framtid. Så kom professor i rettshistorie ved UiO, Jørn Øyrehagen Sunde samtalar med oss om lovene våre, om poesi og jus, og om kven si stemma det er vi har høyrt i lovene i rettshistorien og kven sine stemmer vi kan komma til å høyra i framtida.
Før klimaendringane blir ei død, tørr grein, må vi gje sjel og stemma til dei levande.
Vi skal la havet bæra frøet utan å drukna.
Når det som lever vil, skal eller må døy, skal det løysa seg opp og pusta liv i nye skapningar.
Når klimaendringane følest som kald lim som ikkje slepp fingrane, må vi gå ut av tida og det bølgande truande mørke og ukjende havet skal ta over.
Om ubevissthet er en regel, må det også være lov å være forsvinnende liten.
Levende vesen bærer retten til horisonten.